Våre saker
Havområdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) er rikt på ressurser og har verdifull natur vi bør ta bedre vare på.
Likevel er ikke de sårbare havområdene rundt LoVeSe beskyttet.
Det vil folkeaksjonen Leve Havet å gjøre noe med.
Norge må verne 30 prosent av havet
Framtida vår avhenger av livet i havet.
Vi trenger varig vern
Innen 2030 bør Norge verne 30% av havområdene sine. Dette er et av målene i FNs naturavtale, også kalt Naturavtalen. Områder som bør prioriteres for varig beskyttelse er områder med rikt naturmangfold. Områdene må inngå som internasjonalt anerkjente nasjonalparker, naturreservater eller biosfæreområder.
Havområdene rundt LoVeSe er betydningsfulle for å nå 30% vern av havet. Havområdene utenfor LoVeSe har vært truet av olje- og gassleting, og har per i dag en midlertidig vernestatus, men et midlertidig vern er en svak beskyttelse.
Vi må bevare livet i havet.
Folkeaksjonen Leve Havet krever at myndighetene gir varig marint vern av havområdene i LoVeSe slik at vi oppfyller internasjonale avtaler, samt sikrer et rikt og rent hav for fremtiden og flere generasjoner.
Hva er marint vern?
Marint vern handler om å beskytte marine økosystemer, arter og habitater mot skade og ødeleggelse. Det inkluderer etablering av marine verneområder, hvor aktiviteter som fiske, bunntråling og oljeutvinning kan være begrenset eller forbudt for å bevare det biologiske mangfoldet. Målet med marint vern er å sikre bærekraftig forvaltning av havressurser, beskytte truede arter og opprettholde sunne marine økosystemer som er essensielle for å opprettholde økosystemets helse og livsgrunnlaget for befolkningen.
Hvordan kan Norge verne havet?
I Norge kan man opprette marine verneområder gjennom Naturmangfoldloven. Denne loven gjelder i midlertidig kun 12 nautiske mil fra land. Det betyr at Norge ikke kan verne havområder langt til havs. Regjeringen jobber med en ny havmiljølov, der vern av havområder utenfor 12 nautiske mil fra land skal bli en mulighet.
Mer om Naturavtalen
Naturavtalen er en internasjonal avtale vedtatt under FNs biodiversitetskonferanse i 2022. Den har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold og sikre en bærekraftig fremtid for naturen innen 2030.
Den norske regjeringen vil følger opp Naturavtalen ved å utarbeide en ny handlingsplan for naturmangfoldet, som vil bli lagt fram for Stortinget som en stortingsmelding. Denne planen vil beskrive Norges bidrag til de globale målene. Den tidligere norske handlingsplanen, kalt «Natur for livet», ble presentert for Stortinget i 2015.
Den forrige norske handlingsplanen heter «Natur for livet» og ble lagt fram for Stortinget i 2015.
Områdene rundt LoVeSe er viktige gyteområder for torsk. Foto: Peter Prokosch.
Leve Havet kjemper for bevaring av marin natur & havtradisjoner
Havområdene i LoVeSe er av stor betydning for fiskerier, kystsamfunnen og har et rikt marint naturmangfold. Dermed er LoVeSe en viktig del av Norges maritime kulturarv.
Vi i Leve Havet vil forhandle frem ytterligere vern for LoVeSe i dialog med lokalbefolkningen, forskere og fagorganisasjoner.
Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Senja forhindret leting og utvinning av olje og gass og kjempet frem et midlertidig vern. Et slikt vern hindrer ikke fremtidige farer og skadelige inngrep som truer lokalbefolkningens livsgrunnlag.
Før målet om varig vern er gjennomført må skadelige inngrep i den marine naturen i LoVeSe, som seismikk, bunntråling, samt andre fysiske og kjemiske inngrep, stanses. Dette prinsippet bygger på en føre-var-tankegang.
LoVeSe til biosfæreområde
Vi mener at vi et det åpenbare valget for å beskytte LoVeSe-regionen i samspill med lokalbefolkning og næringsliv er å etablere et biosfæreområde.
Hva er et biosfæreområde?
Et biosfærereservat er et område som er anerkjent av UNESCO som del av deres program «Mennesket og biosfæren» (Man and the Biosphere, MAB). Disse reservatene er opprettet for å fremme en bærekraftig balanse mellom bevaring av biologisk mangfold, forskning og menneskelig utvikling.
I etableringsfasen av et biosfæreområde skal både lokalbefolkning, kommuner, næringsliv, naturvernorganisasjoner og flere aktører inkluderes.
Våre kampsaker
Stans oljeletingen
Våre havområder blir varmet opp gjennom forbruk av fossile energiformer som Norge gjennom sitt eierskap i Equinor bidrar til. Denne oppvarmingen fører i et globalt perspektiv til dramatiske klimaendringer og utgjør den største trusselen mot livet i havet og alle livsformer og aktiviteter knyttet til det.
FNs klimapanel kommer med jevne mellomrom med uttalelser som sier at utvinning og forbruk av alle typer fossile brennstoffer må stanses, at incitamenter som subsidier til fossil energi må fjernes og at rike land må gå foran med effektiv klimahandling.
Norge må ta ansvar som en oljenasjon.
Folkeaksjonen Leve Havet støtter derfor å avslutte all leting etter nye olje- og gassfelt, og vi vil fremme en samfunnsutvikling som fører til nedtrapping av produksjonen på eksisterende felt.
Stopp gruvedrift på havbunnen
Leve Havet er sterkt imot gruvedrift på havbunnen inntil en slik ny form for industri kan bevise at den ikke har negative effekter på marine naturmiljøer og etablerte bærekraftige næringer.
Innfør bærekraftig fiskeri
Leve Havet støtter alle former for kystfiskeri som er bærekraftig, unntatt tråling etter raudåte.
I visse beskyttede områder – for eksempel nasjonalparker – kan vi støtte opprettelser av fiskefrie soner som bidrar til gjenoppretting av fiskebestandene og dermed også fiskeriene i nærheten.
Vi er negativ til tråling fordi havbunnen skades og fordi tråling forbruker mange ganger mer fossil energi enn tradisjonelle kystfiskerier. Tråling i norsk økonomisk sone hvor råstoffet ikke bearbeides i Norge bør forbys.
Kvotepolitikken for fiskeriene bør granskes fordi den er i strid med havressursloven og virker negativt på kystfiskeriene.
Reduser støy i havet
Folkeaksjonen Leve Havet jobber aktivt for å følge opp rapporter fra Havforskningstituttet og FN om menneskeskapt støy i havet. Vi vil ha spesielt fokus på bruk av sonarer og seismikkskyting fordi dette skaper problemer for kystfiskeriene og andre naturbaserte næringer langs kysten.
Vann har mye større tetthet enn luft som vi mennesker omgir oss med. Lyder i vann forplanter seg mye raskere – og over svært mye lengre avstander enn i luften. Alt levende liv i vannet er svært avhengig av sine sanser som jo er tilpasset det elementet de lever i. Enhver menneskelig aktivitet tilknyttet havet påvirker derfor livet i havet i større eller mindre grad. Erkjennelsen av dette er hovedårsaken til at vi som organisasjon jobber aktivt mot de aktivitetene som er mest destruktive for livet i havet – oljeletinger, bruken av kraftige sonarer og gruvedrift på havbunnen.
Leve Havet mener Norge trenger ny og oppdatert forskning på tema foretatt av uavhengige aktører.