Energiministeren har i januar 2025 delt ut 53 nye utvinningstillatelser for olje og gass. Det er skritt i feil retning.
At en av tillatelsene gjelder Trænarevet, er fullstendig galskap. Partiet Høyre skal på landsmøtet i mars ta stilling til om det vil gå enda et skritt videre ved å åpne opp for oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja (oversatt til oljespråk: blokkene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2!). Dette til tross for mer enn 90 rapporter og utredninger som forteller om ødeleggende konsekvenser av oljeleting i disse havområdene. (Wikipedia
Områdene er blant de aller viktigste og mest sårbare i Norge hvor skrei, sild, kveite, sei og andre fiskearter har gyteplasser. Dessuten finnes her mange hvalarter, koraller og tareskoger. Forstyrres økologien i disse områdene, blir de negative følgene store.
Høyres stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe tar til orde for at fisken må telle med i den nasjonale matvareberedskapen og sikkerhetspolitikken (NRK 4.03.25). En sterk reduksjon i fiskekvotene for skrei bærer bud om at torskestammen allerede er under press og trenger å leve mest mulig uforstyrret.
Forvaltningsplanen for norske havområder, Stortings- melding 21, 2023 – 24, inneholder markerte områder langs kysten og i havet som er svært sårbare for oljevirksomhet. Trænarevet er blant dem. Det er stort og ligger som en inngangsportal til Vestfjorden. Da snakker vi om Lofoten, gyteområdet for skreien som fanges under Lofotfisket.
Trænarevet består av rundt 1500 separate korallrev, hvor deler av korallene er minst 7000 år gamle. Disse dypvannskorallene blir ansett som så viktige at fiske med trål her har vært forbudt siden 2016.
Andre viktige havområder som er utpekt av Faglig forum for norske havområder i rapport M-2524, er: Sularevet, Tobisområdene i Nordsjøen, gyteområdene for de store viktige fiskebestandene på Mørebanken, Sklinnabanken og Haltenbanken, de verdifulle og komplekse kystområdene langs Smøla, Hitra, Frøya, Froan og Helgeland, og sjøfuglkolonier langs kysten med tilhørende næringsområder. Disse bør vernes mot forstyrrelser med særskilte bestem- melser.
Leve Havet er en nystiftet folkeaksjon som har som hovedmål å bevare nasjonens viktigste havområder sunne og forurensningsfrie, slik at våre viltlevende marine matressurser kan være en garanti for bosetning, trivsel og verdiskapning også for generasjonene etter oss. Truslene mot havet er mange og økende i antall, og derfor trengs det en på den måten fraviker svært viktige forpliktelser. I stedet proklameres «Drill, baby, drill!», noe som indikerer en hensynsløs oljeleting også i havet. Kanskje enda tristere er det at det gode og rike landet Norge, med store forutsetninger for å gjøre rette valg til beste for klimaet, følger i samme spor.
Foto: Folkeaksjonen Leve Havet tilrår at arbeidet med vern av disse mest sårbare og viktige havområdene settes i gang straks! skriver leder Harald Lindemann.
Vi har fått større kunnskap om hvor viktig havet er for alt liv på planeten vår. Som følge av Norges initiativ og påvirkning er Havpanelet blitt etablert med Norges statsminister som leder. I forhandlingene om Naturavtalen var Norges representant en ivrig deltaker. I denne avtalen forplikter medlemmene seg til vern av organisasjon som fullt ut fokuserer på havet og hvorfor det er så viktig for oss mennesker.
Et forpliktende globalt samarbeid om klimatiltak er et av virkemidlene som har vist seg nødvendige for å bremse den katastrofale oppvarmingen av jordkloden. Det er trist at den sittende presidenten i USA sier opp Parisavtalen og 30 prosent av land og hav. (Kumming-Montreal-rammeverket for naturmangfold vedtatt 19.12.2022).
Folkeaksjonen Leve Havet krever at myndighetene følger opp internasjonale forpliktelser om vern av 30 prosent av hav og land. I tillegg krever vi at myndighetene håndhever den vedtatte Havressursloven (2008) som skal sørge for «bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av dei viltlevande marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene» (§1).
Folkeaksjonen Leve Havet tilrår at arbeidet med vern av disse mest sårbare og viktige havområdene settes i gang straks!
Tekst av: Harald Lindemann, leder i Folkeaksjonen Leve Havet
Leserinnlegget ble først publisert i avisa Nordlys 6. mars 2025.